Interessert: Deltakerne på Kondistreninga Lillehammer ville gjerne vite hvilke råd jeg fikk av ekspertene i forbindelse med mine hælproblemer. Her fra en økt med bakkeintervaller i Nordsetervegen (Foto: Marianne Røhme)
Da jeg røpte etter en trening på Kondistreninga Lillehammer at jeg hadde fått gode råd av Kondis sitt ekspertpanel på om mine hælproblemer kunne reduseres ved riktig sko, lovte jeg å komme tilbake til gruppa med hvilke råd jeg mottok. Nedenfor følger de rådene jeg fikk fra både eliteløper Sondre Nordstad Moen, fysioterapeut Marte Lund, og lege og kirurg Odd Arne Daljord.
Av: Marianne Røhme
Jeg har i mange år hatt vondter i hælene, spesielt høyre hæl. Disse problemene har jeg relatert til akillesplager. Jeg har opp gjennom årene vært innom flere fysioterapeuter, og fått råd om styrke- og tøyeøvelser jeg kunne gjøre for å bli kvitt problemet.
Den venstre akillesen har kjentes bra ut lenge, mens den høyre murrer mer eller mindre hele tida. I vinter ble jeg plutselig klar over at den faktisk hadde vært smertefri en god stund, da jeg igjen begynte å kjenne murring. Jeg spurte meg da hva som kunne være årsaken til at jeg hadde vært fin i akillesen lenge, men etter hvert hadde begynt å få problemene tilbake.
Det jeg kom på i farten var at jeg hadde løpt en del med Saukony Endorfin Pro 3 i høst. Da føret endret seg til mye slaps og is, gikk jeg over til å bruke Hoka Speedgoat 5. De sistnevnte er piggsko med GoreTex-membran og 4 mm dropp, mens Sauconyskoene er noen svært responsive og lette karbonsko med 8 mm dropp. Kunne det at Sauconyskoene hadde høyere dropp ha skånet akillessenen min slik at jeg ble kvitt problemene, mens det at jeg gikk tilbake til en sko med lav dropp medførte mer tøy og strekk i senen enn den likte? Jeg sendte spørsmålet inn til ekspertpanelet i Kondis sitt medlemsblad med samme navn. Svarene jeg fikk stod på trykk i Kondis nr 2 i april, men ettersom flere som trener med Kondistreninga ikke er medlemmer, så røper jeg utdrag fra svarene jeg fikk her.
Løpeeksperten støttet tanken
Sondre Nordstad Moen var ikke fremmed for tanken om at overgangen til sko med høyere dropp kunne ha bidratt positivt i mitt tilfelle. Selv hadde han gode erfaringer med at 8-9 mm dropp var bedre enn 4, men han frarådet å gå helt opp til 12-13 mm dropp.
– 12-13 mm dropp kan gjøre at man belaster leggmuskulaturen litt mindre, noe som igjen kan påvirke steget negativt, mener Sondre, og anbefaler en variasjon mellom 4 og 8 mm dropp på skoene.
– Det kan være en fordel med mindre dropp ved kortere og raskere trening, og høyrere dropp ved rolig løping, skrev han.
Sondre avsluttet med å anbefale de som har problemer med akilles til å ta kontakt med fagkyndige.
– Ofte kan stram muskulatur være roten til akillessmerter, da det gir et større drag i senen over tid, noe som kan føre til en overarbeidet sene, skrev han.
Velg de skoene som passer best
Fysioterapeut Marte Lund syntes jeg hadde gjort meg svært interessante erfaringer med mine skovalg. Hun skrev at det var gjort mye forsøk på valg av sko og forekomsten av skader, uten at det har gitt klare konklusjoner.
– Man ser at det er veldig individuelt hvordan folk tilpasser løpeteknikken sin til type sko. For eksempel vil noen gå fra å lande på hæl til å lande på forfot når de går fra en sko med mye til lite dropp, mens andre vil lande på hælen uansett, sier hun og legger til:
– Det er foreslått fra noen av de som har forsket mest på dette, at man heller bør bruke sko som passer til den løpeteknikken man har, og at dersom man velger de skoene som er mest komfortabel å løpe i, så vil det redusere risikoen for skader, forteller hun, og anbefaler meg å fortsette å velge sko som jeg føler passer meg best.
Stiller spørsmål til diagnosen
Lege og kirurg Odd Arne Daljord tviler på om den diagnosen jeg har stilt meg selv er helt riktig. Dette fordi mine smerter den siste tida har vært på siden av hælen og ikke bak på hælen eller oppover mot leggen.
Ettersom mine problemer er på innsiden av hælen, mener Odd Arne Daljord at dette ikke skyldes problemer med akillessenen. Han mener mine problemer kan skyldes hælbeinet, vevet mellom hælbeinet og akilles, og kanskje senehinnen. Sko eller hælkapper som trykker inn mot området, vil da gi økte problemer.
– I noen tilfeller kan hæloppbygging bedre problemet så lenge løpingen gjøres i relativt flatt terreng. I bakker derimot hjelper det lite, og tøying vil øke problemet ettersom senehinnen strammer sammen med akillessenen, skriver han.
Da jeg leste det, slo det meg at det var ikke bare skoene jeg hadde endret. Jeg hadde i høst også slurvet med tøyingen, og ikke tøyd leggmusklene like mye og lenge som fagfolk tidligere hadde rådet med da jeg har hatt «akillesproblemer». Videre var hælkappa på Saukonyskoene myk, og bidro ikke til å trykke mot hælen, mens hælkappa på Hokaskoene var hard. Jeg følte ikke at den trykket mot hælen, men kanskje det ikke skulle så mye trykk til før problemene kom snikende?
Daljord skriver videre:
– Slike kantsmerter over sidene av hælen er veldig vanlige, men er nesten ikke beskrevet i litteraturen eller på nettet.
Han mener det er enkelt å lokalisere plagene.
– Hælbrusken kan øke i størrelse og er da med på å trykke mot vevet mellom senehinnen og hælbeinet. Det gir smerter. Slike plager kan i liten grad løses med å bygge opp med skoinnlegg. Faren er at hvis skoene har en buet hælkappe, da flytter man problemene i hælen, skriver han, og legger til:
– Myke hælkapper er bedre enn harde. Videre kan hælinnlegg prøves, men det har som oftes begrenset verdi. Det verste man kan gjøre er å løpe mye oppover, og å tøye akilles. Det forverrer tilstanden, forteller han.
Mange tar røntgen og MR for å få gode diagnoser på problemet. Det er ifølge kirurgen helt unødvendig.
– Det er ikke mulig å se slike forandringer på verken MR eller røntgen. En del av disse ender opp med operasjon. Dette er en volumreduserende operasjon som vil kreve noen uker før en oppnår full tilheling, skriver han.
